{"id":757,"date":"2020-01-29T10:50:37","date_gmt":"2020-01-29T10:50:37","guid":{"rendered":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/?post_type=fagstoff2&p=757"},"modified":"2023-11-27T18:12:41","modified_gmt":"2023-11-27T18:12:41","slug":"referanseomrader","status":"publish","type":"fagstoff","link":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/fagstoff\/referanseomrader","title":{"rendered":"Referanseomr\u00e5der"},"content":{"rendered":"\n

Referanseomr\u00e5de, terapiomr\u00e5de, terapeutisk konsentrasjonsomr\u00e5de, m\u00e5lomr\u00e5de, etc. Tallene i parentes bak pr\u00f8vesvaret fra laboratoriet har blitt kalt s\u00e5 mangt. Og det er verken opplagt eller selvforklarende hva disse tallene egentlig representerer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Skrevet av:<\/strong> Webredakt\u00f8r Margrete L Burns i samarbeid med Cecilie Johannessen Landmark og kollegaer ved Oslo universitetssykehus<\/a><\/p>\n\n\n\n

Terapeutisk legemiddelmonitorering<\/h2>\n\n\n\n

Basert p\u00e5 at man antar at effekt korrelerer bedre med legemiddelkonsentrasjon enn med dose1-5<\/sup><\/a> kan man benytte terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM), i form av serumkonsentrasjonsm\u00e5linger, kombinert med en klinisk vurdering for \u00e5 tilpasse doseringen av legemidler til den enkelte pasient. TDM er spesielt nyttig for legemidler med smal terapeutisk bredde og for legemidler med utstrakt intra- eller interindividuell variasjon i farmakokinetikk.6<\/sup><\/a> I tillegg til \u00e5 veilede legemiddeldosering og som verkt\u00f8y til \u00e5 studere individuell farmakokinetikk, kan TDM brukes for \u00e5 vurdere etterlevelse og oppdage interaksjoner. Det kan ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 utrede mistanke om bivirkninger eller toksisitet til legemiddelbehandling og i forbindelse med behandling av overdoser og intoksikasjoner.6<\/sup><\/a><\/a><\/p>\n\n\n\n

Terapiomr\u00e5de og referanseomr\u00e5de<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Begrepet terapiomr\u00e5de brukes for en del legemidler hvor man har lang erfaring, og hvor det er p\u00e5vist en korrelasjon mellom klinisk effekt og konsentrasjon, for eksempel for eldre antiepileptika6<\/sup><\/a> og enkelte antidepressiva.4<\/a>, 7<\/a><\/sup> For noen immunosuppressive legemidler styres dosering i stor grad ut fra protokoller og detaljerte terapiomr\u00e5der.8<\/sup> For legemidler som brukes p\u00e5 forskjellige indikasjoner kan man ha anbefalt terapiomr\u00e5de for en eller f\u00e5 indikasjoner, mens det ikke er etablert for andre. I slike tilfeller kan terapiomr\u00e5det for en hovedindikasjon v\u00e6re veiledende \u2013 i det minste med tanke p\u00e5 toksiske effekter – ogs\u00e5 for de andre indikasjonene. Eksempel p\u00e5 dette er azatioprin hvor man har et etablert terapiomr\u00e5de ved Crohns sykdom som ikke n\u00f8dvendigvis gjelder ved andre indikasjoner som autoimmmun hepatitt mfl. Terapiomr\u00e5der er imidlertid ikke etablert for de fleste nyere legemidler, og terminologien har blitt endret de siste \u00e5rene, som beskrevet under. Terapiomr\u00e5der er populasjonsbaserte,2<\/sup><\/a> og den enkelte pasient trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re \u201dinnenfor omr\u00e5det\u201d for \u00e5 f\u00e5 en optimal effekt. Enkelte pasienter kan oppn\u00e5 god effekt ved en lavere konsentrasjon, mens andre t\u00e5ler og trenger  h\u00f8yere konsentrasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Et referanseomr\u00e5de defineres gjerne i medisin som det intervallet der man forventer \u00e5 finne 95 % av verdiene for friske personer.9<\/a><\/sup> Da det ikke er noen normalt forekommende konsentrasjon av legemidler i kroppen, passer ikke en slik definisjon innen farmakologien. Enkelte retningslinjer skiller mellom et \u201dterapeutisk referanseomr\u00e5de\u201d eller et \u201ddoserelatert referanseomr\u00e5de\u201d.7<\/sup><\/a> TDM-gruppen i International League Against Epilepsy (ILAE) definerte for noen \u00e5r siden (for antiepileptika) at referanseomr\u00e5de er et omr\u00e5de av legemiddelkonsentrasjoner som oppgis av laboratoriet og som spesifiserer en nedre grense under hvilken terapeutisk respons er forholdsvis lite sannsynlig, og en \u00f8vre grense over hvilken toksisitet er forholdsvis sannsynlig.6<\/sup><\/a> Denne definisjonen har ogs\u00e5 blitt brukt av Arbeitsgemeinschaft f\u00fcr Neuropsychopharmakologie und Pharmakopsychiatrie (AGNP) for psykofarmaka, med terminologien \u201dterapeutisk referanse omr\u00e5de\u201d7<\/sup><\/a>. AGNP definerer dessuten et \u201ddoserelatert referanseomr\u00e5de\u201d – en beregning av forventet konsentrasjonsomr\u00e5de etter inntak av en gitt dose, basert p\u00e5 farmakokinetiske studier.7<\/sup><\/a> Andre igjen baserer slike beregninger p\u00e5 data fra laboratoriedatabaser med blodpr\u00f8ver fra klinisk praksis.4<\/sup><\/a> B\u00e5de referansepopulasjonen og hvor stor del av denne man velger \u00e5 inkludere i det doserelaterte referanseomr\u00e5det kan variere. <\/a><\/p>\n\n\n\n

Individuelt terapeutisk omr\u00e5de<\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av individuell variasjon, kan noen pasienter oppn\u00e5 terapeutisk effekt ved konsentrasjoner som ligger utenfor referanseomr\u00e5det, og bivirkninger eller manglende effekt n\u00e5r konsentrasjonen er innenfor omr\u00e5det. Dette har gitt opphav til begrepet \u201dindividuelt terapeutisk omr\u00e5de\u201d, som er omr\u00e5det for legemiddelkonsentrasjoner som er assosiert med optimal respons hos ett enkelt individ.3<\/a>, 4<\/a>, 6<\/a><\/sup> Hver pasient er da sin egen kontroll over tid, og endringer i terapi, effekt, tolerabilitet, sykdomstilstand osv kan relateres til en kontrollverdi hvor pasienten hadde best mulig effekt og lite bivirkninger. Bruken av et individuelt terapeutisk omr\u00e5de er uavhengig av om det finnes et etablert referanse- eller terapiomr\u00e5de for det aktuelle legemidlet.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Pr\u00f8vetakingstidspunkt<\/h2>\n\n\n\n

Et standardisert pr\u00f8vetakingstidspunkt er avgj\u00f8rende! Det er viktig \u00e5 merke seg n\u00e5r pr\u00f8ven skal tas i forhold til inntak av legemiddel for at referanseomr\u00e5det er gjeldende. For ytterligere informasjon se Serumkonsentrasjonsm\u00e5linger – n\u00e5r skal pr\u00f8ver tas?<\/a>, informasjon under det enkelte legemiddel eller kontakt laboratoriet.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Begrensninger<\/h2>\n\n\n\n

TDM kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel, men er ikke en erstatning for klinisk skj\u00f8nn, og laboratorieverdier m\u00e5 tolkes i den kliniske konteksten de m\u00e5les.2<\/sup><\/a> For noen legemidler foreligger et godt definert serumkonsentrasjonsomr\u00e5de som (p\u00e5 populasjonsniv\u00e5) er forbundet med best mulig respons i kliniske studier eller i praktisk erfaring. For andre legemidler er et slikt omr\u00e5de ikke godt definert p\u00e5 grunn av manglende studier\/erfaring, eller fordi klinisk respons ogs\u00e5 avhenger av en rekke farmakodynamiske faktorer. Noen legemidler brukes for flere eller komplekse indikasjoner, og n\u00f8dvendig eller optimal konsentrasjon kan avhenge av underliggerne etiologi, alvorlighetsgrad, sykdom og annen behandling. For proteinbundne legemidler vil endring i bindingsgrad og dermed i mengde fritt legemiddel ogs\u00e5 p\u00e5virke respons ved en m\u00e5lt (total) konsentrasjon.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Referanseomr\u00e5der i Farmakologiportalen<\/h2>\n\n\n\n

Farmakologiportalen inneholder informasjon om alle lege- og rusmiddelanalyser i Norge. For enkelhets skyld brukes betegnelsen referanseomr\u00e5de for alle substanser, uavhengig av hvordan disse er fremkommet og hva de representerer. Det skilles dermed ikke mellom godt definerte terapiomr\u00e5der eller forel\u00f8pige, beregnede doserelaterte referanseomr\u00e5der. I noen tilfeller omtales dette n\u00e6rmere under informasjon om substansen, men dersom det er tvil om hva tallene i parentes betyr kan man kontakte det aktuelle laboratoriet for ytterligere informasjon.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/h2>\n\n\n\n

1. Johannessen SI, Battino D, Berry DJ, et al. Therapeutic drug monitoring of the newer antiepileptic drugs. TherDrug Monit.<\/em> 2003;25:347-363.<\/p>\n\n\n\n

2. Lesko LJ, Schmidt S. Individualization of drug therapy: history, present state, and opportunities for the future. ClinPharmacolTher.<\/em> 2012;92:458-466.<\/p>\n\n\n\n

3. Perucca E. Is there a role for therapeutic drug monitoring of new anticonvulsants? Clin Pharmacokinet.<\/em> 2000;38:191-204.<\/p>\n\n\n\n

4. Bengtsson F. Therapeutic drug monitoring of psychotropic drugs. TDM “nouveau”. Ther Drug Monit.<\/em> 2004;26:145-151.<\/p>\n\n\n\n

5. Johnston A, Holt DW. Immunosuppressant drugs–the role of therapeutic drug monitoring. Br J Clin Pharmacol.<\/em> 2001;52 Suppl 1:61S-73S.<\/p>\n\n\n\n

6. Patsalos PN, Berry DJ, Bourgeois BF, et al. Antiepileptic drugs-best practice guidelines for therapeutic drug monitoring: a position paper by the subcommission on therapeutic drug monitoring, ILAE Commission on Therapeutic Strategies. Epilepsia.<\/em> 2008;49:1239-1276.<\/p>\n\n\n\n

7. Hiemke C, Baumann P, Bergemann N, et al. AGNP consensus guidelines for therapeutic drug monitoring in psychiatry: update 2011. Pharmacopsychiatry.<\/em> 2011;44:195-235.<\/p>\n\n\n\n

8. Farmakologiske analyser, Rikshospitalet: www.anx.no. Accessed 17.9.2015<\/p>\n\n\n\n

9. Wikipedia – Referanseomr\u00e5de (medisin) https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Referanseomr%C3%A5de_%28medisin%29 [web site]. Accessed 15.9.2015.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Referanseomr\u00e5de, terapiomr\u00e5de, terapeutisk konsentrasjonsomr\u00e5de, m\u00e5lomr\u00e5de, etc. Tallene i parentes bak […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"footnotes":""},"categories":[23,28],"class_list":["post-757","fagstoff","type-fagstoff","status-publish","hentry","category-faglig-veiledning","category-legemidler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff\/757","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff"}],"about":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/fagstoff"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff\/757\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1181,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff\/757\/revisions\/1181"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=757"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=757"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}