Legemidler og rusmidler kan analyseres i blodpr\u00f8ver, men hva inneb\u00e6rer begrepene for de ulike pr\u00f8vematerialene?<\/p>\n\n\n\n
Den str\u00e5gule blanke v\u00e6sken som er igjen i et pr\u00f8ver\u00f8r etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering, kan v\u00e6re enten plasma eller serum. Forskjellen p\u00e5 serum og plasma ligger i om kun blodcellene er fjernet (da gjenst\u00e5r plasma) eller om koagulerende stoffer som fibrinogen ogs\u00e5 fjernes sammen med sedimentet (da gjenst\u00e5r serum). I praksis betyr dette at n\u00e5r pr\u00f8ven er tatt i et r\u00f8r uten tilsetningsstoffer, f\u00e5r man serum etter sentrifugering, mens hvis det er tilsatt antikoagulans (som heparin eller EDTA) f\u00e5r man plasma etter sentrifugering. For de aller fleste analyser vil de m\u00e5lte konsentrasjonene i plasma og serum v\u00e6re tiln\u00e6rmet like. I Norge benyttes tradisjonelt serum til legemiddelanalyser, mens i mange andre land brukes plasma.<\/em><\/p>\n\n\n\n Med fullblod menes blod med alt innholdet jevnt blandet, slik det forefinnes in vivo. Legemiddelanalyser i fullblod gj\u00f8res i Norge f\u00f8rst og fremst i rettslig sammenheng, for eksempel i trafikksaker eller ved rettslige obduksjoner. Noen legemidler, for eksempel i gruppen immunsuppressiver, analyseres som regel i fullblod.<\/em><\/p>\n\n\n\n Legemiddelkonsentrasjoner i fullblod kan avvike betydelig fra dem man m\u00e5ler i plasma\/serum, og sammenlikning p\u00e5 tvers av pr\u00f8vematerialene krever derfor kunnskap om det enkelte stoffets fordeling i de ulike blodsegmentene.<\/p>\n\n\n\n