{"id":738,"date":"2023-03-21T10:45:35","date_gmt":"2023-03-21T10:45:35","guid":{"rendered":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/?post_type=fagstoff2&p=738"},"modified":"2023-11-27T18:05:28","modified_gmt":"2023-11-27T18:05:28","slug":"rusmiddeltesting","status":"publish","type":"fagstoff","link":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/fagstoff\/rusmiddeltesting","title":{"rendered":"Rusmiddeltesting"},"content":{"rendered":"\n

Det klinisk farmakologiske fagmilj\u00f8et i Norge mottar ofte henvendelser knyttet til rusmiddeltesting. Vi opplever mye usikkerhet blant rekvirentene, og erfarer at praksis varierer. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet for Norsk forening for klinisk farmakologi i 2018 ble det opprettet en nasjonal arbeidsgruppe som skulle jobbe for harmonisering av rusmiddelanalyser. <\/a>Arbeidsgruppen \u00f8nsker med denne rettledningen \u00e5 bidra til en mer ensartet praksis for rusmiddeltesting b\u00e5de i pasientbehandling og der testing benyttes som kontrolltiltak.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Helsedirektoratet publiserte i 2014 veilederen Prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231 <\/a>(1). Alle som er involvert i rusmiddeltesting i Norge b\u00f8r kjenne til og f\u00f8lge disse prosedyrene som skal bidra til faglig forsvarlig rusmiddeltesting. Veilederen belyser ikke alle problemstillinger p\u00e5 detaljniv\u00e5, og omtaler heller ikke \u00f8konomiske forhold. Det er rom for fortolkninger, noe som reflekteres av varierende praksis.<\/p>\n\n\n\n

Veilederen beskriver hvilke prosedyrer som skal f\u00f8lges for henholdsvis medisinske og sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. Begrepet \u00abmedisinske pr\u00f8ver\u00bb i IS-2231 er knyttet til pr\u00f8veprosedyre, og ikke indikasjon for rusmiddeltestingen. Dette er et viktig skille da det er indikasjonen som avgj\u00f8r hvordan rusmiddelanalysene skal finansieres. For \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette skillet vil vi her bruke begrepene pr\u00f8ver med og uten medisinsk indikasjon<\/strong>, og pr\u00f8ver som f\u00f8lger sanksjon\u00e6r eller medisinsk pr\u00f8veprosedyre.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi presiserer at denne teksten ikke er ment som en erstatning for IS-2231 da ikke alle aspekter av rusmiddeltesting omtales her.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Fem viktige sp\u00f8rsm\u00e5l ved rusmiddeltesting<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

1. Foreligger samtykke og\/eller lovhjemmel? <\/strong>Rusmiddeltesting m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 samtykke fra pr\u00f8vegiver eller lovhjemmel. Dette gjelder pr\u00f8ver b\u00e5de med og uten medisinsk indikasjon. Ved medisinske pr\u00f8ver vil presumptivt samtykke til rusmiddeltesting i mange tilfeller v\u00e6re tilstrekkelig.  Hjemmel for tvungen pr\u00f8vetaking finnes blant annet i barnevernlovens \u00a7 3-4<\/a> (2), psykisk helsevernlovens \u00a7 4-7a<\/a> (3), helse- og omsorgstjenestelovens \u00a7 10-3<\/a> (4), helsepersonellovens \u00a78<\/a> (5) og straffegjennomf\u00f8ringslovens \u00a7\u00a7 29<\/a> og 55<\/a> (6). F\u00f8r rusmiddeltesting utf\u00f8res m\u00e5 rekvirenten avklare om pr\u00f8ven er samtykkebasert eller lovhjemlet. Eventuelle kopimottagere av pr\u00f8vesvar b\u00f8r ogs\u00e5 avklares p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n

2. Skal medisinsk eller sanksjon\u00e6r pr\u00f8veprosedyre f\u00f8lges? <\/strong>Rekvirenten er den som har bestemt at rusmiddeltesting skal utf\u00f8res. Det m\u00e5 fremg\u00e5 tydelig hvem dette er n\u00e5r andre enn rekvirenten st\u00e5r for den praktiske gjennomf\u00f8ringen. Rekvirenten m\u00e5 sette seg inn i relevant regelverk for sitt omr\u00e5de, og basert p\u00e5 dette avgj\u00f8re om pr\u00f8ven skal f\u00f8lge prosedyrene for medisinske eller sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

3. Hvilket pr\u00f8vemateriale skal benyttes?<\/strong> Rusmiddeltesting kan utf\u00f8res i urin, blod, spytt eller h\u00e5r. Det m\u00e5 benyttes et pr\u00f8vemateriale som er egnet til form\u00e5let med pr\u00f8ven. Rusmidler har med noen f\u00e5 unntak lengre p\u00e5visningstid i urin enn i blod og spytt. Urin er derfor best egnet for \u00e5 dokumentere om rusmidler er inntatt i dagene\/ukene f\u00f8r pr\u00f8vegivning. Spytt kan v\u00e6re et alternativ til urin dersom laboratoriet tilbyr denne analysen. Hvis hensikten med pr\u00f8ven er \u00e5 avdekke klinisk p\u00e5virkning p\u00e5 pr\u00f8vetakingstidspunktet (for eksempel i arbeidslivssaker<\/a>) m\u00e5 blod benyttes. En h\u00e5rpr\u00f8ve kan v\u00e6re aktuelt i noen saker for \u00e5 p\u00e5vise inntak som har skjedd lengre tilbake i tid. Se ogs\u00e5 \u00abKort forklart<\/a>\u00bb om pr\u00f8vematerialer.<\/p>\n\n\n\n

4.<\/strong> Hvordan skal pr\u00f8ven tas?<\/strong> Urin er det pr\u00f8vematerialet som hyppigst benyttes for \u00e5 dokumentere inntak av et rusmiddel. Dette avsnittet vil derfor kun omhandle urinpr\u00f8ver. For  informasjon vedr\u00f8rende pr\u00f8vetaking for andre pr\u00f8vematerialer, se IS-2231 eller kontakt aktuelt laboratorium.<\/p>\n\n\n\n

Rusmiddeltesting inneb\u00e6rer ofte et element av kontroll. Hvis det ikke hadde v\u00e6rt slik, kunne man like gjerne spurt pasienten om hvilke substanser som eventuelt har v\u00e6rt brukt. Pr\u00f8vetakingen er et kritisk punkt ved rusmiddeltesting p\u00e5 grunn av fare for manipulasjon av pr\u00f8ven. En medbrakt urinpr\u00f8ve kan i teorien kan stamme fra en annen person, og dermed v\u00e6re verdil\u00f8s i oppf\u00f8lgingen av den aktuelle personen. Dette kan medf\u00f8re b\u00e5de potensielt d\u00e5rligere behandling og un\u00f8dvendig ressursbruk. Det er viktig at alle pr\u00f8vetakingssteder har rutiner for hvordan pr\u00f8vetaking skal skje,slik at manipulasjon av pr\u00f8ven forhindres. Urinpr\u00f8ver b\u00f8r avgis under tilsyn, med mindre det er iverksatt andre tiltak for \u00e5 hindre manipulasjon. Overv\u00e5ket pr\u00f8vetaking oppleves av mange pr\u00f8vegivere som belastende, og det er derfor viktig at personell har relevant oppl\u00e6ring for \u00e5 sikre at pr\u00f8vegivers integritet ivaretas.<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: B\u00e5de medisinske og sanksjon\u00e6re urinpr\u00f8ver b\u00f8r tas overv\u00e5ket. Dersom overv\u00e5king ikke kan gjennomf\u00f8res m\u00e5 pr\u00f8vetakingsstedet ha andre tiltak som forhindrer manipulasjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

5. Hvor kan jeg henvende meg ved sp\u00f8rsm\u00e5l?<\/strong> Leger i de klinisk farmakologiske fagmilj\u00f8ene har spesialkompetanse p\u00e5 rusmiddeltesting og kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l eller gi r\u00e5d om indikasjon, pr\u00f8vetype, pr\u00f8vemedium, praktisk gjennomf\u00f8ring, pr\u00f8vetakingshyppighet, hvilke analyser som b\u00f8r bestilles og fortolkning av resultatene. De fleste universitetssykehusene samt noen andre sykehus og laboratorier, har kliniske farmakologer ansatt. Se kontaktinformasjon under de enkelte laboratorier<\/a>.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Pr\u00f8vehyppighet<\/h2>\n\n\n\n

Rekvirenten b\u00f8r informere pr\u00f8vegiveren tydelig om rusmiddeltestingen skal skje \u00e9n gang eller regelmessig over et gitt tidsrom. Videre b\u00f8r rekvirenten opplyse pr\u00f8vegiveren om konsekvenser av \u00e5 utebli fra avtalt testing og\/eller positive analysesvar. Varigheten av testperiode og pr\u00f8vetakingshyppighet varierer med form\u00e5let og hvilke rusmidler man \u00f8nsker \u00e5 avdekke bruk av. Man trenger for eksempel hyppigere urinpr\u00f8vetesting for \u00e5 avdekke bruk av heroin enn bruk av cannabis. Stikkpr\u00f8ver som annonseres kort tid i forveien trengs ikke \u00e5 tas like hyppig. Kliniske farmakologer kan gi r\u00e5d om rasjonell pr\u00f8vetakingshyppighet.<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Rusmiddeltesting som p\u00e5g\u00e5r over en gitt periode b\u00f8r utf\u00f8res hyppig nok til \u00e5 kunne avdekke bruk av aktuelle rusmidler.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Analyserepertoar<\/h2>\n\n\n\n

I en kartleggingsfase vil det ofte v\u00e6re aktuelt \u00e5 analysere flere ulike substanser. Ved langvarig rusmiddeltesting b\u00f8r rekvirenten avgj\u00f8re i hvert enkelt tilfelle hvilke substanser det skal letes etter. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at selektiv testing p\u00e5 en gruppe substanser kan lede misbruket over p\u00e5 andre substanser. Ved rusmiddeltesting finner man kun det man leter aktivt etter, og en negativ rusmiddeltest utelukker s\u00e5ledes ikke inntak av andre rusmidler. Ved usikkerhet om hvilke substanser som er aktuelle \u00e5 analysere for, kan rekvirenter r\u00e5df\u00f8re seg med en klinisk farmakolog eller annen lege med kompetanse p\u00e5 rusmiddelanalyser.<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Analyserepertoaret b\u00f8r individualiseres. Ofte b\u00f8r det testes for et bredt utvalg av de vanligste rusmidlene.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Spesifikk eller uspesifikk metode<\/h2>\n\n\n\n

Ved rusmiddeltesting kan man ved de fleste laboratorier i Norge velge mellom uspesifikke (ofte omtalt med det noe upresise begrepet \u00abscreening\u00bb) eller spesifikke analysemetoder. Det er vanlig \u00e5 rekvirere uspesifikke f\u00f8rst og eventuelt supplere med spesifikke analyser ved behov. Med begrepet \u00abuspesifikke analyser\u00bb menes analyser utf\u00f8rt med en immunologisk metode. Positivt resultat p\u00e5 en slik analyse kan skyldes flere rusmidler eller legemidler som er lik i kjemisk struktur, og som dermed kan gi \u00abkryssreaksjon\u00bb.  Eksempelvis indikerer et positivt resultat for benzodiazepiner forutg\u00e5ende inntak benzodiazepin uten \u00e5 spesifisere hvilket det gjelder. Ved rekvirering av uspesifikke analyser er det derfor viktig \u00e5 kjenne til hvilke substanser som p\u00e5vises\/ikke p\u00e5vises. Det er for eksempel flere kjente opioider som ikke inng\u00e5r i \u00abvanlig opiatscreening\u00bb.  Dette varierer fra metode til metode, og man m\u00e5 unders\u00f8ke hva som gjelder ved det laboratoriet som analyserer pr\u00f8vene. Analyse med spesifikk metode er vanligvis basert p\u00e5 kromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon (for eksempel LC-MS\/MS). Slik analyse identifiserer alltid spesifikke substanser som for eksempel benzodiazepinet oksazepam eller opioidet kodein. Ved sanksjon\u00e6r pr\u00f8veprosedyre er det et krav at positive resultater fra screeninganalyser, enten de er utf\u00f8rt med uspesifikk eller spesifikk metode, bekreftes med en spesifikk analysemetode.<\/a><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5visningsgrense og p\u00e5visningstid<\/h2>\n\n\n\n

For rusmiddelanalyser er det vanlig \u00e5 gi ut kvalitative svar (positiv\/negativ eller p\u00e5vist \/ikke p\u00e5vist) b\u00e5de ved bruk av spesifikke og uspesifikke analysemetoder. Metoder ved ulike laboratorier kan ha ulike p\u00e5visningsgrenser (cut-off), det vil si grensen for n\u00e5r et svar utgis som positivt. Det er ogs\u00e5 vanlig at p\u00e5visningsgrensen er lavere ved spesifikke enn ved uspesifikke metoder. Lavere p\u00e5visningsgrense vil som oftest f\u00f8re til lengre p\u00e5visningstid. Ved noen rusmiddelanalyser, eksempelvis omdannelsesprodukter fra alkohol og cannabis i urin, gir enkelte laboratorier ut kvantitative svar (tallverdi), som regel justert for urinens fortynningsgrad. Slike svar kan brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt nytt inntak mellom to pr\u00f8ver. Ogs\u00e5 ved rusmiddelanalyser i blod er det vanlig \u00e5 oppgi kvantitative svar (tallverdi) ved spesifikke analysemetoder.<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Analyseresultater fra to ulike laboratorier b\u00f8r ikke sammenlignes uten at man kjenner substansenes p\u00e5visningsgrenser ved de aktuelle laboratorier.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Hurtigtester<\/h2>\n\n\n\n

Det finnes mange ulike hurtigtester for rusmiddelanalyser. Disse er basert p\u00e5 immunologiske analyseprinsipper. Bruk av hurtigtester kan gi en rask avklaring p\u00e5 om rusmidler har v\u00e6rt inntatt, men testene har begrenset repertoar og stor risiko for b\u00e5de falskt positive og falskt negative pr\u00f8vesvar. Slike metoder b\u00f8r derfor kun brukes i situasjoner hvor et raskt svar er av betydning. Brukere b\u00f8r ha god kunnskap om testens begrensninger og god oppl\u00e6ring da avlesing er en viktig feilkilde. Hurtigtester skal ikke benyttes ved sanksjon\u00e6r pr\u00f8vetaking (1,7).<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Dersom resultater fra hurtigtester har stor betydning b\u00f8r de verifiseres ved at pr\u00f8ven sendes til et laboratorium som utf\u00f8rer spesifikke rusmiddelanalyser.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Medisinske eller sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver<\/h2>\n\n\n\n

I IS-2231 beskrives hvilke prosedyrer som skal f\u00f8lges ved henholdsvis medisinske og sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. Sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver skal f\u00f8lge rettstoksikologiske prinsipper og har strengere krav knyttet til pr\u00f8vetaking, forsendelse samt mottak og h\u00e5ndtering i laboratoriet enn medisinske pr\u00f8ver. Analysesvar for pr\u00f8ver tatt etter sanksjon\u00e6r prosedyre kan alene<\/strong> medf\u00f8re alvorlige sanksjoner eller tap av tilbud og\/eller rettigheter. Det er rekvirenten som, basert p\u00e5 form\u00e5let med rusmiddeltestingen og gjeldende regelverk, m\u00e5 avgj\u00f8re hvilken pr\u00f8vetype som skal tas.<\/p>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re avklarende \u00e5 ta stilling til om rusmiddeltestingen har en medisinsk indikasjon eller ikke. Pr\u00f8ver med medisinsk indikasjon<\/strong><\/a> skal f\u00f8lge medisinsk pr\u00f8veprosedyre, og utgiftene er berettiget Helfo-refusjon. Pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjon<\/strong><\/a> kan, avhengig av form\u00e5let, f\u00f8lge sanksjon\u00e6r eller medisinsk pr\u00f8veprosedyre, men disse pr\u00f8vene oppfyller ikke kravene til Helfo-refusjon uansett hvilken IS-2231-prosedyre som f\u00f8lges (tabell 1<\/a>).<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Pr\u00f8ver med medisinsk indikasjon<\/h3>\n\n\n\n

Disse pr\u00f8vene rekvireres av leger (eller annet helsepersonell), og tas n\u00e5r form\u00e5let med rusmiddeltesting er diagnostikk eller behandling\/oppf\u00f8lging av pasienter med ruslidelse (for eksempel pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering) eller annen sykdom. Rekvirentens rolle er pasientbehandler. Pr\u00f8ver med medisinsk indikasjon skal f\u00f8lge medisinsk pr\u00f8veprosedyre<\/strong>. I henhold til IS-2231 f\u00f8lger ikke medisinske pr\u00f8ver den pr\u00f8vesikringskjeden som gir h\u00f8yest juridisk sikkerhet, men retten kan avgj\u00f8re hvorvidt pr\u00f8vesvar fra medisinske pr\u00f8ver likevel kan utgj\u00f8re en del av vurderingsgrunnlaget. Pr\u00f8ver kan f\u00f8lge medisinsk prosedyre selv om konsekvensen av positive analyseresultater inneb\u00e6rer endringer i behandling eller oppf\u00f8lging som oppleves negative for pasienten (for eksempel nekt av permisjon fra behandlingsinstitusjon fordi resultatet tilsier uakseptabel risiko for gjentatt rusmiddelbruk ved manglende tilsyn). Rekvirering av pr\u00f8ver p\u00e5 medisinsk indikasjon medf\u00f8rer dokumentasjonsplikt i henhold til helsepersonellovens \u00a7\u00a7 39 og 40<\/a> (5,8).<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Pr\u00f8vetaking p\u00e5 medisinsk indikasjon b\u00f8r alltid f\u00f8lge medisinsk pr\u00f8veprosedyre.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjon<\/h3>\n\n\n\n

Disse pr\u00f8vene kan rekvireres av helsepersonell eller andre instanser, og tas n\u00e5r form\u00e5let med rusmiddeltesting er \u00e5 kartlegge rusmiddelinntak eller dokumentere rusfrihet. N\u00e5r leger rekvirerer slike analyser innehar de en sakkyndig rolle. Pr\u00f8ver uten medisinske indikasjon kan f\u00f8lge prosedyrer for medisinske eller sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. Det er rekvirenten som m\u00e5 avgj\u00f8re hvilken pr\u00f8veprosedyre som skal f\u00f8lges.<\/p>\n\n\n\n

Medisinsk pr\u00f8veprosedyre<\/h4>\n\n\n\n

IS-2231 p\u00e5peker at pr\u00f8ver som f\u00f8lger medisinsk pr\u00f8veprosedyre kan benyttes som en del av vurderingsgrunnlaget i f\u00f8rerkortsaker og v\u00e5pensaker. Hvorvidt rusmiddeltesting i slike saker utf\u00f8res p\u00e5 medisinsk indikasjon eller ikke er avgj\u00f8rende for om kostnadene er berettiget Helfo-refusjon.<\/p>\n\n\n\n

For pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjon foreligger det i noen tilfeller anbefaling om hvilken pr\u00f8veprosedyre som b\u00f8r f\u00f8lges. For eksempel anbefaler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i barnevernssaker (9), og Statens helsetilsyn i autorisasjonssaker som gjelder helsepersonell (10), at det tas pr\u00f8ver som f\u00f8lger prosedyrene for medisinske pr\u00f8ver, men med krav om at positive resultater fra screeninganalyse bekreftes med spesifikk metode ( tabell 1<\/a>) . Det er i slike sammenhenger viktig at rekvirenten er bevisst p\u00e5 at resultatene ikke alene<\/strong> kan benyttes som grunnlag for alvorlige sanksjoner mot pr\u00f8vegiver. Dette er for \u00e5 ivareta pr\u00f8vegivers rettssikkerhet. Utgifter til pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjon er ikke berettiget Helfo-refusjon, uansett hvilken pr\u00f8veprosedyre som f\u00f8lges.<\/p>\n\n\n\n

Sanksjon\u00e6r pr\u00f8veprosedyre<\/h4>\n\n\n\n

Sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver b\u00f8r hovedsakelig benyttes n\u00e5r rusmiddeltesting er et kontrolltiltak fra en instans utenfor helsevesenet. I slike tilfeller foreligger det vanligvis ikke en medisinsk indikasjon, og derfor er kostnader til pr\u00f8vetaking og analyse ikke refusjonsberettiget. Slike kontrolltiltak settes som regel i verk p\u00e5 bakgrunn av lovhjemmel, for eksempel fra kriminalomsorgen eller barnevernet. I enkelte sammenhenger kan resultatet fra en slik pr\u00f8ve alene medf\u00f8re alvorlige sanksjoner eller tap av tilbud og\/eller rettigheter.<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver er ikke berettiget refusjon fra Helfo, og b\u00f8r ikke rekvireres av pasientbehandlere.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Gr\u00e5soner<\/h3>\n\n\n\n

I noen tilfeller kan det v\u00e6re behov for \u00e5 ta pr\u00f8ver som f\u00f8lger b\u00e5de medisinske og sanksjon\u00e6re prosedyrer. Dette kan for eksempel gjelde pasienter som f\u00e5r medisinsk oppf\u00f8lging av en ruslidelse, samtidig som barnevernet ber om rusmiddeltesting. I slike tilfeller anbefaler vi at pr\u00f8vene holdes adskilt slik at utgiftene til, og svarene p\u00e5 de pr\u00f8vene barnevernet \u00f8nsker tatt, g\u00e5r direkte dit.  Dersom en lege bist\u00e5r barnevernet med praktisk gjennomf\u00f8ring av rusmiddeltesting, vil denne legen ha en sakkyndig rolle. Hvis mulig er det fordelaktig om en annen lege enn pasientens behandler ivaretar den sakkyndige rollen. Dette er i tr\u00e5d med praksis i fengsler hvor medisinske pr\u00f8ver som rekvireres av fengselslege holdes adskilt fra sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver som rekvireres av kriminalomsorgen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Anbefaling: Ved behov for b\u00e5de medisinske og sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver fra samme person b\u00f8r pr\u00f8vene rekvireres separat.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

\u00d8konomi<\/h2>\n\n\n\n

Rusmiddeltesting som utf\u00f8res for \u00e5 unders\u00f8ke og behandle sykdom eller mistanke om sykdom er i henhold til folketrygdloven \u00a7 5-4 jf. \u00a7 5-1<\/a> med tilh\u00f8rende forskrifter berettiget st\u00f8nad via folketrygden\/refusjon fra Helfo (11). Folketrygdloven er i henhold til \u00a7 5-1 siste ledd subsidi\u00e6r, det vil si at hvis det offentlige yter st\u00f8nad etter annen lovgivning, ytes det ikke st\u00f8nad etter kapittel 5.  Folketrygden yter ikke st\u00f8nad til forebyggende tiltak, vitenskapelige unders\u00f8kelser eller forskning (12).<\/p>\n\n\n\n

Utgifter til rusmiddeltesting omfatter b\u00e5de utgifter til pr\u00f8vetaking<\/a> og analysekostnader<\/a>. Utgifter til rusmiddelanalyser som ikke tas p\u00e5 medisinsk indikasjon m\u00e5 dekkes av rekvirerende instans eller pr\u00f8vegiver selv.<\/p>\n\n\n\n

Utgifter til pr\u00f8vetaking<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mange kommuner har et tilbud hvor pr\u00f8vegiver kostnadsfritt kan avgi urinpr\u00f8ver til rusmiddelanalyse. I kommuner uten et slikt tilbud avgis urinpr\u00f8ver vanligvis hos fastlegen. Der vil refusjonsberettigede kostnader dekkes via egenandel og\/eller normaltariff\/takst. Takst 618 \u00aboverv\u00e5ket urinpr\u00f8vetaking av pasient i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)\u00bb kan benyttes for LAR-pasienter<\/a>, men ikke andre pasienter med ruslidelse. Denne taksten er uten egenandel. I tillegg kan takstene 1ad \u00abenkel pasientkontakt\u00bb eller 2ad \u00abkonsultasjon\u00bb og 701a \u00abtaking av pr\u00f8ver til laboratorieunders\u00f8kelse\u00bb med egenandeler benyttes n\u00e5r refusjonsvilk\u00e5rene er oppfylt (13).<\/p>\n\n\n\n

Analysekostnader<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Laboratorieunders\u00f8kelser ved offentlige laboratorier vil jf. poliklinikkforskriften kun gi rett til refusjon fra Helfo dersom \u00abhelsepersonell er s\u00f8kt for sykdom eller mistanke om sykdom\u00bb (14). Indikasjonen for pr\u00f8vetaking er alts\u00e5 styrende for hvem som skal betale analysekostnader. Dette inneb\u00e6rer at pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjo<\/a>n ikke er berettiget til refusjon fra Helfo. Det er rekvirenten som m\u00e5 ta stilling til om analysekostnadene er refusjonsberettiget, og kommunisere dette til laboratoriet som utf\u00f8rer analysene.<\/p>\n\n\n\n

Dersom refusjonsvilk\u00e5rene ikke er oppfylt m\u00e5 rekvirenten (for eksempel i barnevernssaker) eller pasienten selv (for eksempel i autorisasjonssaker) dekke b\u00e5de utgifter til pr\u00f8vetaking og analysekostnader. Dette gjelder alle pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjon (tabell 1<\/a>).<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Tabell 1: Forskjeller p\u00e5 medisinske og sanksjon\u00e6re rusmiddelpr\u00f8ver<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
 <\/strong><\/td>Pr\u00f8ver med medisinsk indikasjon<\/strong><\/a><\/td>Pr\u00f8ver uten medisinsk indikasjon<\/strong><\/a><\/td><\/tr>
Form\u00e5l<\/strong><\/td>Diagnostikk eller behandling<\/td>Kontroll (bevis av inntak)<\/td>Kartlegging av rusmiddelbruk (f.eks. dokumentasjon av rusfrihet)<\/td><\/tr>
Pr\u00f8veprosedyre<\/strong><\/td>Medisinsk pr\u00f8ve<\/strong><\/td>Sanksjon\u00e6r pr\u00f8ve<\/strong><\/td>Medisinsk pr\u00f8ve<\/strong><\/td><\/tr>
Rekvirent<\/strong><\/td>Lege\/annet helsepersonell<\/td>Oppdragsgiver (arbeidsgiver, politi, barnevern)<\/td>Oppdragsgiver\/lege<\/td><\/tr>
Pr\u00f8vegivermedvirkning<\/strong><\/td>Samtykkebasert eller lovhjemlet<\/td>Lovhjemlet<\/td>Samtykkebasert<\/td><\/tr>
Eksempler<\/strong><\/td>LAR-pasienter, andre pasienter med ruslidelse, psykiatri<\/td>Barnevern, veitrafikk, arbeidsliv, kriminalomsorg<\/td>Attester (f\u00f8rerkort, autorisasjonssaker)<\/td><\/tr>
Pr\u00f8vetaking<\/strong><\/td>Overv\u00e5ket<\/td>Overv\u00e5ket<\/td>Overv\u00e5ket<\/td><\/tr>
Antall pr\u00f8veglass\/delpr\u00f8ver<\/strong><\/td>1<\/td>Minst 2<\/td>1<\/td><\/tr>
Forsendelse<\/strong><\/td>Som andre pr\u00f8ver<\/td>Forsegling av pr\u00f8veglass og forsendelsespose<\/td>Som andre pr\u00f8ver<\/td><\/tr>
Finansieres av<\/strong><\/td>Helfo<\/td>Oppdragsgiver<\/td>Oppdragsgiver\/pr\u00f8vegiver<\/td><\/tr>
Positive screeningresultat bekreftes<\/strong><\/td>P\u00e5 foresp\u00f8rsel<\/td>Ja<\/td>P\u00e5 foresp\u00f8rsel<\/td><\/tr>
Bruk av resultat i rettssaker<\/strong><\/td>Kun som del av vurderingsgrunnlag<\/td>Ja, alene eller som del av vurderingsgrunnlaget<\/td>Kun som del av vurderingsgrunnlag<\/td><\/tr>
Rekvirerende leges rolle<\/strong><\/td>Behandler<\/td>Sakkyndig<\/td>Sakkyndig<\/td><\/tr>
Dokumentasjon av resultat<\/strong><\/td>I helsejournal<\/td>Ikke i helsejournal<\/td>M\u00e5 vurderes<\/td><\/tr>
Taushetsplikt om resultat<\/strong><\/td>Som vanlig<\/td>Svar til oppdragsgiver<\/td>Svar til oppdragsgiver<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Mer om ulike typer saker<\/h2>\n\n\n\n

Her f\u00f8lger noen eksempler p\u00e5 ulike saker der rusmiddeltesting kan v\u00e6re aktuelt. Vi diskuterer adgang til \u00e5 utf\u00f8re samtykkebasert eller lovp\u00e5lagt rusmiddeltesting, om pr\u00f8vene b\u00f8r f\u00f8lge medisinsk eller sanksjon\u00e6r pr\u00f8veprosedyre og utdyper hvem som har finansieringsansvaret for ulike pr\u00f8ver i de nevnte sakene.<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Barnevern<\/h2>\n\n\n\n

Rusmiddeltesting i barnevernssaker er kontrolltiltak som kan v\u00e6re frivillig eller p\u00e5lagt etter barnevernlovens \u00a7 3-4 (2). Terskelen for slike kontrolltiltak skal v\u00e6re h\u00f8y, og det skal foreligge en sterk mistanke om rusmiddelmisbruk. Tiltakene ansees som s\u00e6rdeles inngripende p\u00e5 grunn av tvil om reell frivillighet. Hensynet til barnets beste skal g\u00e5 foran andre hensyn. Form\u00e5let med tiltakene er ikke utredning eller behandling av ruslidelse, men kontroll for \u00e5 avdekke svikt i omsorgsevne p\u00e5 grunn av rusmiddelbruk. Det er Barneverns- og helsenemnda<\/a> som fatter vedtak om p\u00e5lagt urinpr\u00f8ve, og vedtakene kan ha varighet p\u00e5 inntil 1 \u00e5r (f\u00f8r eventuelt nytt vedtak m\u00e5 fattes).<\/p>\n\n\n\n

Helsepersonell har opplysningsplikt til barnevernet ved mistanke om at barn utsettes for mishandling eller omsorgssvikt. Dette fremg\u00e5r b\u00e5de av helsepersonelloven \u00a7 33 og barnevernsloven \u00a7\u00a7 13-2 og 13-4 (2,5).<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r barnevernet \u00f8nsker kontrollpr\u00f8ver b\u00f8r de selv rekvirere pr\u00f8vene. Hvis dette ikke er praktisk mulig, kan pr\u00f8vegivers fastlege (eller annen lege) bist\u00e5 med den praktiske gjennomf\u00f8ringen av rusmiddeltesting. Barnevernet b\u00f8r bestemme analyserepertoar og pr\u00f8vehyppighet, men dette kan ogs\u00e5 overlates til rekvirerende lege etter avtale.<\/p>\n\n\n\n

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utdyper \u00abProsedyrer for rusmiddeltesting av barnets omsorgspersoner\u00bb i et brev til Lebesby kommune 050117. Her erkjennes det ulik bevisverdi for medisinske og sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver, og det p\u00e5pekes at det er sv\u00e6rt viktig med rutiner som hindrer manipulasjon med pr\u00f8ven. Det skilles ikke mellom frivillig og p\u00e5lagt rusmiddeltesting. Direktoratet mener ikke at det foreligger plikt til \u00e5 rekvirere urinpr\u00f8ver etter de utvidede sikkerhetsprosedyrer som er knyttet til sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. Likevel skriver de at positive pr\u00f8ver m\u00e5 bekreftes med spesifikk metode i henhold til prosedyren for sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver (9). P\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5r man \u00f8kt grad av sikkerhet i analyseresultatet, men ikke i resten av pr\u00f8vekjeden.<\/p>\n\n\n\n

Kostnader til pr\u00f8vetaking og analyse av b\u00e5de frivillig og p\u00e5lagt rusmiddeltesting (medisinsk eller sanksjon\u00e6rt) i barnevernssaker er ikke refusjonsberettiget, men skal betales av Barneverntjenesten i den aktuelle kommune. Dersom rusmiddeltestingen ikke er initiert av barnevernet, men for eksempel av en privatperson som \u00f8nsker \u00e5 dokumentere frav\u00e6r av rusmiddelbruk, m\u00e5 personen selv betale utgiftene til testingen, med mindre det eventuelt samtidig foreg\u00e5r et behandlingsopplegg for ruslidelse som gir rett til refusjon fra Helfo. Flere legekontor har rutiner for \u00e5 fakturere barnevernet for pr\u00f8vetakingskonsultasjonen, men mangler en m\u00e5te \u00e5 kommunisere til laboratoriet at analysekostnadene ikke er refusjonsberettiget.<\/a><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rerkort<\/h2>\n\n\n\n

Rusmiddeltesting i f\u00f8rerkortsaker kan utl\u00f8ses av at pasienter ikke oppfyller helsekravene<\/a> under kapittel 14 \u00abMidler som kan p\u00e5virke kj\u00f8reevnen\u00bb i f\u00f8rerkortforskriften. Helsekravene er ikke oppfylt hvis bruk av legemidler, alkohol eller rusmidler medf\u00f8rer helsesvekkelse med \u00f8kt trafikksikkerhetsrisiko. Det er fastlegen (eller annen lege) som avgj\u00f8r om pasienten har helsesvekkelse som medf\u00f8rer restriksjoner i f\u00f8rerretten. Forskriften skisserer omfang av rusmiddeltesting ved bruk av alkohol og rusmidler for ulike f\u00f8rerkortklasser (15).<\/p>\n\n\n\n

I f\u00f8lge IS-2231 kan medisinske pr\u00f8ver brukes som en del av vurderingsgrunnlaget i f\u00f8rerkortsaker. Dersom pr\u00f8vene ikke har en medisinsk indikasjon vil hverken utgifter til pr\u00f8vetaking eller analysekostnader v\u00e6re refusjonsberettiget, og pr\u00f8vegiveren m\u00e5 dekke alle kostnader selv.<\/p>\n\n\n\n

Helfo skriver i et brev til Tinn kommune: \u00abDer rustestingens eneste form\u00e5l er at pasienten skal f\u00e5 tilbake f\u00f8rerkortet, s\u00e5 er dette ikke noe som dekkes av folketrygden. Helfo dekker hverken rustesting, konsultasjon eller analyse i disse tilfellene, og legen m\u00e5 her belaste pasienten direkte. I tillegg m\u00e5 legen krysse p\u00e5 skjema til eksternt laboratorium at pasienten selv skal belastes for analysen.\u00bb (16). I samme sak skriver Helsedirektoratet: \u00abRustesting med det form\u00e5l \u00e5 beholde eller fornye f\u00f8rerkortet til ruspasienter kan ikke anses omfattet av dette form\u00e5let da det ikke er medisinske \u00e5rsaker som ligger bak \u00f8nsket om testing. Helsedirektoratet er s\u00e5ledes enig i Helfo sin tolkning av at folketrygden ikke dekker utgifter til rustesting i forbindelse med fornying eller beholde f\u00f8rerkortet.\u00bb (17).<\/p>\n\n\n\n

For pasienter som behandles eller f\u00f8lges opp for en ruslidelse vil utgiftene til rusmiddeltestingen kunne v\u00e6re refusjonsberettiget, dersom testingen er en del av behandlingsplanen. Dette omfatter ogs\u00e5 pr\u00f8ver som inng\u00e5r som en del av vurderingsgrunnlaget i f\u00f8rerkortsaker.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Psykiatri<\/h2>\n\n\n\n

Rusmiddelbruk og psykiatrisk lidelse sees ofte samtidig, og i akuttfasen kan det v\u00e6re utfordrende \u00e5 skille mellom symptomer som skyldes rus eller psykiatri, s\u00e6rlig hos pasienter som benekter rusmiddelinntak. Hurtigtest i urin kan bidra til rask avklaring p\u00e5 om rusmidler er inntatt, men man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 begrensningene knyttet til bruk av hurtigtester<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Psykisk helsevernlov, \u00a7 4-7a, omtaler \u00abRusmiddeltesting av biologisk materiale<\/a>\u00bb. I f\u00f8rste ledd st\u00e5r det: \u00abVed mistanke om at en pasient misbruker rusmidler, kan pasienten etter begj\u00e6ring fra den faglig ansvarlige gi samtykke til at det kan tas pr\u00f8ver av pasientens biologiske materiale for \u00e5 avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforl\u00f8p. Slik begj\u00e6ring kan bare fremsettes dersom dette fremst\u00e5r som strengt n\u00f8dvendig av hensyn til helsehjelpen. Begrunnelsen for begj\u00e6ringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Andre ledd lyder: \u00abVed mistanke om at en pasient under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern misbruker rusmidler, kan den faglig ansvarlige treffe vedtak om at det kan tas pr\u00f8ver av pasientens biologiske materiale for \u00e5 avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforl\u00f8p. Slikt vedtak kan bare treffes s\u00e5fremt dette fremst\u00e5r som strengt n\u00f8dvendig av hensyn til helsehjelpen. Vedtaket kan p\u00e5klages av pasienten eller av pasientens n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende til kontrollkommisjonen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Kommentarer til psykisk helsevernloven<\/a> belyser hvordan bestemmelsen skal forst\u00e5s. Rusmiddeltesting i psykiatrisk helsetjeneste kan skje etter samtykke eller vedtak. Det er en forutsetning for \u00e5 kunne ta en slik pr\u00f8ve at den er strengt n\u00f8dvendig av hensyn til helsehjelpen. Dette er ytterligere presisert i psykisk helsevernlovens \u00a7 4-2 ved at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt n\u00f8dvendige, og at det bare kan benyttes tiltak som gir en s\u00e5 gunstig effekt at det klart oppveier ulempene med tiltaket. Dette inneb\u00e6rer at det ikke er adgang til rutinemessig \u00e5 be om pr\u00f8ver til rustesting av pasienter i det psykiske helsevernet, eller \u00e5 sette samtykke til pr\u00f8vetaking som vilk\u00e5r for utgang eller andre goder ved institusjonen. Oftest vil en god klinisk unders\u00f8kelse, sammen med samtale med pasienten om hvorvidt vedkommende ruser seg kunne gj\u00f8re testing un\u00f8dvendig (18).<\/p>\n\n\n\n

Uavhengig av om rusmiddeltesting i psykisk helsevern skjer etter samtykke eller vedtak utf\u00f8res testingen som et ledd i behandling av pasienten, og pr\u00f8vene skal tas som medisinske pr\u00f8ver. For polikliniske pasienter er analysekostnadene berettiget Helfo-refusjon, og for innlagte pasienter skal kostnadene dekkes av institusjonen.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Gravide<\/h2>\n\n\n\n

Helsepersonell har i henhold til helsepersonellovens \u00a7 32 opplysningsplikt til kommunal helse- og omsorgstjeneste ved mistanke om at en gravid kvinne bruker rusmidler som kan skade barnet (5). Gravide kvinner med ruslidelse b\u00f8r f\u00e5 tverrfaglig poliklinisk oppf\u00f8lging som kan inkludere rusmiddeltesting dersom kvinnen samtykker til dette. Unntak for krav om samtykke er gravide i LAR, der LAR-forskriftens \u00a7 8 gir adgang til at legen kan kreve urinpr\u00f8ver (19).<\/p>\n\n\n\n

Ved behov kan kvinnen tilbys opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer, og hun kan da samtykke til pr\u00f8vetaking av biologisk materiale n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med oppholdet.<\/p>\n\n\n\n

Dersom kvinnen ikke samtykker til medisinsk oppf\u00f8lging kan kommunen fremme vedtak om tvang i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, omsorgstjenester \u00a7 10-3 \u00abTilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige\u00bb. Gravide rusmiddelavhengige pasienter kan tvangsinnlegges p\u00e5 institusjon utpekt av RHF, og holdes tilbake der hele svangerskapet dersom det er overveiende sannsynlig at rusmiddelmisbruket f\u00f8rer til at barnet vil bli f\u00f8dt med skade, og hjelpetiltak ikke er tilstrekkelige.<\/p>\n\n\n\n

Midlertidig vedtak\/akuttvedtak kan treffes av kommunen, men de skal meldes til fylkesnemnd som m\u00e5 godkjenne vedtaket innen 48 timer. Vedtak kan p\u00e5klages til fylkesnemnda. Frivillige tiltak m\u00e5 v\u00e6re pr\u00f8vd eller vurdert som ikke hensiktsmessig f\u00f8r det fremmes sak etter \u00a7 10-3.<\/p>\n\n\n\n

Hvis en gravid kvinne med rusmiddelproblemer blir tvangstilbakeholdt etter \u00a7 10-3, kan institusjonens leder treffe vedtak om pr\u00f8vetaking av biologisk materiale for \u00e5 p\u00e5vise bruk av rusmidler n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med oppholdet (20).<\/p>\n\n\n\n

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 10-3 sjuende ledd, plikt til \u00e5 melde fra til barnevernet ved tvangstilbakeholdelse i institusjon av gravid kvinne etter \u00a7 10-3.<\/p>\n\n\n\n

Samtykkebasert rusmiddeltesting av gravide er helsehjelp, og pr\u00f8vene b\u00f8r f\u00f8lge medisinsk pr\u00f8veprosedyre og er berettiget refusjon fra Helfo. Da rusproblemer ikke kan anses \u00e5 ha tilknytning til svangerskapet, m\u00e5 kvinnen betale eventuelle egenandeler selv, med mindre kommunen finansierer dette (21).<\/p>\n\n\n\n

Rusmiddeltesting av gravide som er innlagt i institusjon utpekt av RHF rekvireres som medisinske pr\u00f8ver, og det er institusjonen som har finansieringsansvaret. Dette gjelder uavhengig av om den gravide samtykker til testingen eller ikke.<\/p>\n\n\n\n

Dersom barnevernet krever rusmiddeltesting av en gravide kvinne m\u00e5 de selv avgj\u00f8re om pr\u00f8vene skal f\u00f8lge sanksjon\u00e6r eller medisinske pr\u00f8veprosedyre. Barnevernet m\u00e5 uansett dekke b\u00e5de utgifter til pr\u00f8vetaking og analysekostnader.<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>LAR-pasienter<\/h2>\n\n\n\n

For pasienter som er innskrevet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) kan lege i spesialisthelsetjenesten (evt. allmennlege) beslutte at det skal avlegges pr\u00f8ve av biologisk materiale for kartlegging av pasientens rus- og legemiddelbruk. Hyppigheten av pr\u00f8vetaking skal begrenses til det som er n\u00f8dvendig for forsvarlig oppf\u00f8lging av pasienten (19).<\/p>\n\n\n\n

Pr\u00f8ver til rustesting av LAR-pasienter tatt som en del av behandlingsopplegget, er medisinske pr\u00f8ver og analysekostnader vil dekkes av Helfo eller institusjonen pasienten er innlagt i. Det kan imidlertid p\u00e5l\u00f8pe egenandeler for pasientene. Mange LAR-pasienter gjennomf\u00f8rer pr\u00f8vetakingen hos fastlegen sin. Det finnes en egen takst (618) uten egenandel for overv\u00e5ket urinpr\u00f8vetaking av LAR-pasienter. Denne taksten kan eventuelt kombineres med takstene 1ad \u00abenkel pasientkonsultasjon\u00bb og 701a \u00abkostnader til utstyr\u00bb som begge har egenandeler. Det er varierende praksis p\u00e5 om pasientene selv m\u00e5 betale egenandeler eller om disse dekkes av spesialisthelsetjenesten eller kommunen (22).<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Kriminalomsorg<\/h2>\n\n\n\n

Personer som ivaretas av kriminalomsorg kan i henhold til straffegjennomf\u00f8ringslovens \u00a7 29 p\u00e5legges \u00e5 avgi urinpr\u00f8ve, ut\u00e5ndingspr\u00f8ve eller blodpr\u00f8ve for \u00e5 avdekke bruk av rusmidler.  Det kan ogs\u00e5 ilegges forebyggende rusforbud etter \u00a7 55, og avkreves urinpr\u00f8ve, ut\u00e5ndingspr\u00f8ve eller blodpr\u00f8ve hos personer som utf\u00f8rer samfunnsstraff (6).<\/p>\n\n\n\n

Innenfor kriminalomsorgen er det tydelige skiller mellom medisinske og sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. I IS-2231 st\u00e5r det: \u00abN\u00e5r innsatte i fengsel mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er urinpr\u00f8ver som ledd i behandlingen \u00e5 anse som medisinske pr\u00f8ver. Dette er helsetjenestens ansvar, og det m\u00e5 skilles tydelig mellom slike medisinske pr\u00f8ver og sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver tatt av kriminalomsorgen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver som tas av kriminalomsorgen finansieres av kriminalomsorgen. Slike pr\u00f8ver sendes som regel til Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. I tillegg til lovhjemlede kontrollpr\u00f8ver som tas av kriminalomsorgen kan det v\u00e6re behov for rusmiddeltesting p\u00e5 medisinsk indikasjon. Disse pr\u00f8vene tas av helsepersonell i fengselet. Rusmiddeltesting p\u00e5 medisinsk indikasjon er helsetjeneste som i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens \u00a7 3.<\/em>9 \u00abHelse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen\u00bb skal finansieres av kommunen fengselet ligger i (4). I folketrygdlovens \u00a7 5-1 siste ledd fremkommer det at st\u00f8nad ved helsetjenester kun gis dersom det ikke gis dekning\/st\u00f8nad etter annen lovgivning. Folketrygdlovens kapittel 5 gjelder dermed ikke for innsatte i fengsel da disse har krav p\u00e5 at helse- og omsorgstjenester dekkes av kommunen fengselet ligger i (23).<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Arbeidsliv<\/h2>\n\n\n\n

I norsk lovgivning st\u00e5r ansattes personvern h\u00f8yt, og arbeidsgivers anledning til \u00e5 forlange rusmiddeltesting av ansatte er begrenset. Det m\u00e5 skilles mellom kontrollpr\u00f8ver og pr\u00f8ver som tas i sammenheng med hjelpetiltak og behandling.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 9 \u00abKontrolltiltak i virksomheten\u00bb regulerer anledning til \u00e5 ta kontrollpr\u00f8ver. Et grunnprinsipp for kontrollpr\u00f8ver er at det skal v\u00e6re et saklig behov og at det ikke er uforholdsmessig belastende for arbeidstaker. Det m\u00e5 foreligge rettslig grunnlag for \u00e5 ta kontrollpr\u00f8ver av arbeidstakere, og v\u00e6re fare for liv og helse som f\u00f8lge av mistenkt rusp\u00e5virkning.  Rutinemessig rusmiddeltesting av ansatte er dermed ikke lov i Norge, selv ikke om samtykke foreligger. Rutiner for kontrollpr\u00f8ver m\u00e5 utarbeides sammen med tillitsvalgte (24,25).<\/p>\n\n\n\n

Pliktmessig avhold <\/strong><\/p>\n\n\n\n

I yrker som inneb\u00e6rer persontransport, og for helsepersonell, er det krav om pliktmessig avhold, og adgang til \u00e5 ta kontrollpr\u00f8ver under visse forutsetninger (forsvarspersonelloven, luftfartsloven, veitrafikkloven, jernbaneloven og helsepersonelloven \u00a7 8).<\/p>\n\n\n\n

Helsepersonell skal ikke innta eller v\u00e6re p\u00e5virket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden eller de siste \u00e5tte timer f\u00f8r arbeidstiden begynner. Er det grunn til \u00e5 tro at helsepersonell har overtr\u00e5dt forbudet mot \u00e5 innta eller \u00e5 v\u00e6re p\u00e5virket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen p\u00e5legge helsepersonell \u00e5 avgi ut\u00e5ndingspr\u00f8ve, blodpr\u00f8ve eller lignende pr\u00f8ve. Dersom helsepersonell nekter, eller p\u00e5 annen m\u00e5te unndrar seg fra \u00e5 avgi pr\u00f8ver som nevnt i f\u00f8rste ledd, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om bistand til \u00e5 fremstille helsepersonellet for pr\u00f8vetaking.<\/p>\n\n\n\n

Rusmiddeltesting av arbeidstakere p\u00e5 medisinsk indikasjon skal v\u00e6re samtykkebasert og f\u00f8lge prinsipper for medisinske pr\u00f8ver. Pr\u00f8vene kan tas i forbindelse med en individuell Akan-avtale. Slike pr\u00f8ver rekvireres som regel av pasientens fastlege eller bedriftshelsetjenesten og er i begge tilfeller kun refusjonsberettiget dersom pr\u00f8vene inng\u00e5r som en del av diagnostikk eller behandling (26).<\/p>\n\n\n\n

Kontrollpr\u00f8ver av arbeidstakere m\u00e5 tas som sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. Rekvirenten kan v\u00e6re arbeidsgiveren eller en lege som delegeres denne oppgaven. Kontrollpr\u00f8ver m\u00e5 betales av arbeidsgiver (eller eventuelt arbeidstaker) uansett hvem som er rekvirent.<\/p>\n\n\n\n

Elever og studenter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen lovhjemmel for testing av skoleelever eller studenter. Datatilsynet presiserer flere vilk\u00e5r for frivillig rusmiddeltesting av skoleelever, blant annet at eleven kan nekte rusmiddeltesting uten begrunnelse, og at sanksjon\u00e6re tiltak overfor elever som nekter ikke er lov (27). Ved frivillig rusmiddeltesting av elever eller studenter benyttes prosedyrer for medisinske pr\u00f8ver. Rekvirenten m\u00e5 ta stilling til om pr\u00f8vene er en del av forebygging eller diagnostikk\/behandling da kun sistnevnte kategori vil v\u00e6re refusjonsberettiget. Forebyggende rusmiddeltesting kan ledsages av ruskontrakter.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ruskontrakter<\/h2>\n\n\n\n

Ruskontrakter er et tilbud til ungdom som enten har brutt narkotikalovgivningen (ruskontrakt med p\u00e5taleunnlatelse) eller har h\u00f8y risiko for \u00e5 gj\u00f8re det (frivillig ruskontrakt).  Ruskontrakter med p\u00e5taleunnlatelse i henhold til straffeprosessloven \u00a7\u00a7 69 og 70 er en strafferettslig reaksjon (ikke henleggelse), og en alternativ m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re opp straffeansvar p\u00e5 (28). Disse kontraktene inng\u00e5s mellom ungdom og politi, og ungdommen m\u00e5 levere jevnlige negative urinpr\u00f8ver i en periode for \u00e5 unng\u00e5 b\u00f8ter eller annen type straff\/sanksjoner. \u00d8nsket om \u00e5 slippe straff er ofte en viktig motivasjon for ungdom til \u00e5 holde seg rusfri i kontraktsperioden (29).<\/p>\n\n\n\n

Frivillig ruskontrakt er et forebyggende tilbud til ungdommer med h\u00f8y risiko for rusmiddelmisbruk. Tiltaket initieres ofte av bekymrede foreldre, og det inng\u00e5s kontrakt mellom ungdom\/foreldre og hjelpeapparat. Hensikten er ofte \u00e5 gjenopprette tillit mellom foreldre og ungdom. Frivillige ruskontrakter kan brytes av en av partene n\u00e5r som helst (30).<\/p>\n\n\n\n

Det mangler anbefalinger for hvilke prosedyrer urinpr\u00f8ver som tas ved ruskontrakter b\u00f8r f\u00f8lge. Pr\u00f8ver som tas i henhold til ruskontrakt med p\u00e5taleunnlatelse er kontrollpr\u00f8ver, og v\u00e5r anbefaling er at slike pr\u00f8ver f\u00f8lger prosedyrer for sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver. Disse pr\u00f8vene er ikke berettiget refusjon fra Helfo, og det er uklart om politiet, kommunen eller ungdommen selv\/familien skal dekke kostnadene (31). Helsedirektoratet uttaler at dette m\u00e5 vurderes av kommunen og politiet, eller at problemstillingen l\u00f8ftes til KS og Politidirektoratet (17).<\/p>\n\n\n\n

Urinpr\u00f8ver som tas etter frivillige ruskontrakter er definert som forebyggende tiltak (31), og disse er s\u00e5ledes i utgangspunktet ikke berettiget Helfo-refusjon. Det er etter v\u00e5r vurdering tilstrekkelig at slike pr\u00f8ver f\u00f8lger prosedyrer for medisinsk pr\u00f8vetaking. Noen tilfeller kan v\u00e6re i en gr\u00e5sone mellom kontroll og behandling, og det er rekvirenten som da m\u00e5 avgj\u00f8re om pr\u00f8vetakingen har en medisinsk indikasjon, og kostnadene dermed er refusjonsberettigede.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Arbeidsgruppen for harmonisering av rusmiddelanalyser<\/h2>\n\n\n\n

Lena Aronsen og Linn P. \u00c5rnes, Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge<\/p>\n\n\n\n

Arne Helland, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital<\/p>\n\n\n\n

Jon Andsnes Berg, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus<\/p>\n\n\n\n

Cecilie Hassel\u00f8 Thaulow og Knut Hjelmeland, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus<\/p>\n\n\n\n

Ilah Nygaard, Avdeling for farmakologi, Oslo Universitetssykehus<\/p>\n\n\n\n

Thor Hilberg, F\u00fcrst Medisinsk Laboratorium<\/p>\n\n\n\n

Jean-Paul Bernard, Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus<\/p>\n\n\n\n

Elena Prun\u00e9s Jensen, Avdeling for medisinsk biokjemi, Vestre Viken<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  1. Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231), Helsedirektoratet 2014.<\/li>\n\n\n\n
  2. Lov om barnevern, https:\/\/lovdata.no\/lov\/2021-06-18-97\/\u00a73-4<\/a><\/li>\n\n\n\n
  3. Lov om etablering og gjennomf\u00f8ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)<\/li>\n\n\n\n
  4. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)<\/li>\n\n\n\n
  5. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)<\/li>\n\n\n\n
  6. Lov om gjennomf\u00f8ring av straff mv. (straffegjennomf\u00f8ringsloven)<\/li>\n\n\n\n
  7. Espnes KA et al. Bruk av hurtigtester for p\u00e5visning av rusmidler i urin Tidsskr Nor L\u00e6geforen 2006; 126: 2257\u201360.<\/li>\n\n\n\n
  8. Rustesting, fastlegen og Helfo. Tommy Aune Rehn 15.09.18 Fastlegen.no<\/li>\n\n\n\n
  9. Brev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til Lebesby kommune 050117: \u00abProsedyrer for rusmiddeltesting av barnets omsorgspersoner\u00bb.<\/li>\n\n\n\n
  10. Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall p\u00e5 den (IK-2\/2017). Statens helsetilsyn 2017.<\/li>\n\n\n\n
  11. Lov om folketrygd (folketrygdloven).<\/li>\n\n\n\n
  12. Rundskriv til kapittel 5 – generell del – Helsedirektoratet<\/a><\/li>\n\n\n\n
  13. Normaltariffen (legeforeningen.no)<\/a><\/li>\n\n\n\n
  14. Forskrift om godtgj\u00f8relse for \u00e5 yte poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (poliklinikkforskriften).<\/li>\n\n\n\n
  15. Forskrift om f\u00f8rerkort, vedlegg 1 \u2013 Helsekrav.<\/li>\n\n\n\n
  16. Brev fra Helfo til Sjur W Ohren, Tinn kommune 240118: \u00abBetaling av laboratoriepr\u00f8ver for \u00e5 p\u00e5vise rusbruk\u00bb.<\/li>\n\n\n\n
  17. Brev fra Helsedirektoratet til Tinn kommune 090418: \u00abSvar p\u00e5 henvendelse om betaling for laboratoriepr\u00f8ver for \u00e5 p\u00e5vise rusmisbruk\u00bb.<\/li>\n\n\n\n
  18. Psykisk helsevernloven med kommentarer (Rundskriv) Helsedirektoratet<\/li>\n\n\n\n
  19. Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften)<\/li>\n\n\n\n
  20. Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 (IS-2355) Kapittel 6.3.5 Rusmiddeltesting av biologisk materiale. Helsedirektoratet 2016.<\/li>\n\n\n\n
  21. Forskrift om st\u00f8nad til dekning av utgifter til unders\u00f8kelse og behandling hos lege, \u00a7 3.1<\/li>\n\n\n\n
  22. Hilsen M. \u00abTidligere rusmisbrukere m\u00e5 betale urinpr\u00f8vene selv.\u00bb Sykepleien.no 2019\/02.<\/li>\n\n\n\n
  23. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971), Helsedirektoratet 2013.<\/li>\n\n\n\n
  24. Lov om arbeidsmilj\u00f8, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmilj\u00f8loven)<\/li>\n\n\n\n
  25. https:\/\/akan.no\/rusmiddeltesting<\/a><\/li>\n\n\n\n
  26. Forskrift om st\u00f8nad til dekning av utgifter til unders\u00f8kelse og behandling hos lege, \u00a7 2.4<\/li>\n\n\n\n
  27. https:\/\/www.datatilsynet.no\/personvern-pa-ulike-omrader\/skole-barn-unge\/skulens-kontroll-av-elevar\/<\/a><\/li>\n\n\n\n
  28. Lov om rettergangsm\u00e5ten i straffesaker (Straffeprosessloven)<\/li>\n\n\n\n
  29. Ruskontrakter \u2013 fordekt straff eller god hjelp? Fagr\u00e5det \u2013 Rusfeltets hovedorganisasjon. Rusfeltet.no<\/li>\n\n\n\n
  30. Lien MI og Larsen Y. \u00abFlinkiser og \u00abdropouts\u00bb – erfaringer med ungdom p\u00e5 frivillig ruskontrakt.\u00bb Rapport fra KoRus-\u00d8st og KoRus-Oslo, 2015.<\/li>\n\n\n\n
  31. https:\/\/www.politiforum.no\/artikler\/urinprover-avslorer-narkotika-og-brukes-som-alternativ-til-straff-na-er-det-usikker-het-rundt-hvem-som-skal-betale-for-dem\/447763<\/a><\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Det klinisk farmakologiske fagmilj\u00f8et i Norge mottar ofte henvendelser knyttet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"menu_order":0,"template":"","meta":{"footnotes":""},"categories":[23,26,29],"class_list":["post-738","fagstoff","type-fagstoff","status-publish","hentry","category-faglig-veiledning","category-kvalitets-og-forskningsprosjekt","category-rusmidler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff\/738","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff"}],"about":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/fagstoff"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff\/738\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1159,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/fagstoff\/738\/revisions\/1159"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=738"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/beta.farmakologiportalen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=738"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}