Serum, plasma eller fullblod?

Legemidler og rusmidler kan analyseres i blodprøver, men hva innebærer begrepene for de ulike prøvematerialene?

Den strågule blanke væsken som er igjen i et prøverør etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering, kan være enten plasma eller serum. Forskjellen på serum og plasma ligger i om kun blodcellene er fjernet (da gjenstår plasma) eller om koagulerende stoffer som fibrinogen også fjernes sammen med sedimentet (da gjenstår serum). I praksis betyr dette at når prøven er tatt i et rør uten tilsetningsstoffer, får man serum etter sentrifugering, mens hvis det er tilsatt antikoagulans (som heparin eller EDTA) får man plasma etter sentrifugering. For de aller fleste analyser vil de målte konsentrasjonene i plasma og serum være tilnærmet like. I Norge benyttes tradisjonelt serum til legemiddelanalyser, mens i mange andre land brukes plasma.

Med fullblod menes blod med alt innholdet jevnt blandet, slik det forefinnes in vivo. Legemiddelanalyser i fullblod gjøres i Norge først og fremst i rettslig sammenheng, for eksempel i trafikksaker eller ved rettslige obduksjoner. Noen legemidler, for eksempel i gruppen immunsuppressiver, analyseres som regel i fullblod.

Legemiddelkonsentrasjoner i fullblod kan avvike betydelig fra dem man måler i plasma/serum, og sammenlikning på tvers av prøvematerialene krever derfor kunnskap om det enkelte stoffets fordeling i de ulike blodsegmentene.

Kilde:

Westin AA, Larsen RA, Espnes KA, Spigset O. Legemiddelanalyser i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2382-7. doi: 10.4045/tidsskr.12.0383

Sist oppdatert: 27. November, 2023