Søket kan avgrenses ved å trykke på et av de tre ikonene under

Rusmiddelanalyser i urin – navnsetting og ulike analysemetoder

Analysemetodene som anvendes for rusmiddeltesting kan grovt sett deles inn i to: immunologiske og kromatografiske.

Immunologiske analysemetoder

Immunologiske analysemetoder baserer seg på antigen-antistoff-bindinger mellom testreagenset og rusmiddelet i urinprøven. Analysene kan utføres med utstyr som finnes ved de fleste laboratorier for medisinsk biokjemi og krever lite manuell bearbeiding av prøven på forhånd, hvilket gir rask svartid og relativt lave analysekostnader. Den viktigste svakheten med immunologiske metoder er faren for kryssreaksjoner med andre (inklusive legalt inntatte) stoffer, og dermed mulighet for falskt positivt analyseresultat. Teknikken er mindre fleksibel når det gjelder å få satt opp analyser for nye rusmidler.

Navnsetting av rusmiddelanalyser i urin

Nasjonal referansegruppe i klinisk farmakologi har gjennom arbeidet med Norsk laboratoriekodeverk (NLK) kommet frem til norske bruksnavn for alle analyser som tilbys i Norge per dags dato. Alle rusmidler som analyseres i urin med immunologisk (eller enzymatisk) metode har fått suffikset “(uspesifikk)”, slik at det i analysenavnet fremgår at substansen(e) ikke er entydig identifisert. Denne navnsettingen er også i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets “Prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231“. Dersom et laboratorium for eksempel etablerer en ny immunologisk analysemetode for buprenorfin i urin, skal denne publiseres som “Buprenorfin (uspesifikk)” i Farmakologiportalen. Analyse av buprenorfin i urin med spesifikk kromatografisk metode (se under) skal publiseres som “Buprenorfin”, ettersom metoden kan identifisere substansen entydig. Alle de uspesifikke analysene er automatisk koblet til en eller flere spesifikke substanser, slik at man også får tilgang til info om den eller de substansene som analysene vanligvis er ment å skulle fange opp. Du kan lese mer om navnsetting i oppsummeringsnotat som referansegruppen utarbeidet ifbm arbeidet med Norsk laboratoriekodeverk.

Følgende uspesifikke analyser er tilgjengelige for publisering i Farmakologiportalen:

6-monoacetylmorfin (6-MAM) (uspesifikk)

Amfetaminer (uspesifikk)

Anabole steroider (uspesifikk)

Barbiturater (uspesifikk)

Benzodiazepiner (uspesifikk)

Buprenorfin (uspesifikk)

Cannabis (uspesifikk)

Dekstropropoksyfen (uspesifikk)

EDDP (uspesifikk)

Ecstasy (uspesifikk)

Englestøv (PCP) (uspesifikk)

Etanol (uspesifikk)*

Etylglukuronid (EtG) (uspesifikk)

GHB (uspesifikk)

Kokain (uspesifikk)

LSD (uspesifikk)

Metadon (uspesifikk)

Oksykodon (uspesifikk)

Opiater (uspesifikk)

Pregabalin (uspesifikk)

Syntetiske cannabinoider (uspesifikk)

* Se nærmere forklaring under Ofte stilte spørsmål

Kromatografiske analysemetoder

Kromatografiske analysemetoder påviser rusmidler ved å identifisere deres fysikalsk-kjemiske egenskaper, som molekylvekt, polaritet og fragmenteringsmønster. Gasskromatografi (GC) eller væskekromatografi (LC) koblet sammen med et enkelt eller dobbelt massespektrometer (MS eller MS/MS) har høy spesifisitet og er i dag gullstandard for rusmiddeltesting. Detektorer med ytterligere forbedret masseoppløsning (feks QTOF) er også på vei inn i rutinebruk i flere laboratorier. Metodene kan raskt tilpasses for å fange opp nye rusmidler. Ulempen med kromatografiske metoder er at de er tid- og ressurskrevende.

Oversikt over analysemetoder

En fullstendig liste over alle analysemetoder som p.t. ligger i Farmakologiportalen finnes i et eget dokument.


Sist oppdatert: 27. November, 2023

Go to Top